Beskrivelse av et literacy-døgn

Thick description 

Jeanett er en jente i begynnelsen av tyveårsalderen, hun studerer og har en deltidsjobb ved siden av studiene. Hun kommer fra Flekkefjord, men bor nå i Stavanger der hun studerer ved universitetet. Jeanett framstår som en hyggelig og sosial jente, som gjennom dagen sin har hyppig kontakt med venner, kjæreste og familie. 

Hovedinntrykket etter intervjuet er at mobilbruk preger store deler av dagen hennes. For meg fremstår mobilbruken som massiv og travel, samtidig som mitt syn på mobilbruken til intervjuobjektet kanskje kan skyldes stor aldersforskjell mellom oss, og at vi er i ulike livssituasjoner. Dette vil jeg komme tilbake til. Først og fremst brukes mobilen hyppig til underholdning og til kontakt med andre via sosiale media.

Jeanett skriver i loggen sin at hun starter dagen med å sjekke sosiale medier mens hun ennå ligger i senga. Det har kommet inn meldinger på messenger i løpet av natta, og disse leser hun. Hun scroller gjennom facebook, klikker seg inn på en video, som igjen fører videre til flere videoer, og som gjør at hun glemmer tiden. Før hun står opp sjekker hun raskt Snapchat. Etter at hun har stått opp, ser hun på en serie på mobilen mens hun spiser frokost. Samtidig sjekker hun de fleste sosiale mediene som hun bruker. 

Denne dagen har hun opplæring i en ny jobb, og deler av formiddagen er hun derfor opptatt med å sette seg inn i nye arbeidsoppgaver, som å lære seg et nytt billettsystem, lese mail og svare på telefoner og henvendelser fra kunder. Samtidig er telefonen med hele dagen. Når det er dødtid, kikker hun jevnlig innom mobilen og sjekker sosiale medier. Hun melder kontinuerlig med kjæresten videre gjennom dagen, og har kontakt med familie og venner, både enkeltvis og gruppevis gjennom ulike apper på mobilen. Kontakten går gjennom messenger, Whatsapp og Snapchat. Når hun kommer hjem fra jobb setter hun på en serie. Hun har pc’en fremme og bruker telefonen mens serien står på.

Om kvelden ser hun på serier sammen med kjæresten, og bruker samtidig messenger for å gjøre avtaler med venner for kommende helg. Hun spiller spill på mobilen, og sovner til en podcast.

Innledende i intervjuet spør jeg henne om hvordan literacy-døgnet hennes var? Hun svarer at hun ble overrasket over hvor mye hun faktisk “var” på telefonen. Det er interessant at hun ikke har vært helt bevisst på hvor mye tid hun faktisk bruker på mobilen. Hun sier at den er med hele tiden, “uansett om jeg er på do, eller om jeg spiser, eller om jeg..ja, gjør noe annet, så sitter jeg alltid på telefonen”. Dette ble veldig tydelig for Jeanett da hun måtte notere ned handlingene i løpet av en dag. Samtidig kommer det frem i intervjuet at hun tror hun underrapporterte hvor mye mobilen var i bruk, fordi det ble vanskelig å få med alt.

Uttrykkene “å være på mobilen” eller “å sitte på mobilen” er også interessante i seg selv. Når jeg spør henne hva hun gjør når hun er på mobilen, svarer hun at hun “sjekker den, sjekker om det er noe nytt, sjekker sosiale media”, og at hun også sjekker “selv om det ikke er noe nytt”. Videre sier hun også at hun bruker mye tid på å spille på mobilen, se på videoer på YouTube, eller se på ulike serier. Dette “å være på mobilen” synes derfor å bety noe annet enn for eksempel å lese en artikkel, der mobilen bare er redskapet som brukes for å hente frem artikkelen, eller noe annet enn for eksempel å bruke mobilen til å sende mail eller gå i nettbanken. Det å “være på mobilen” synes for Jeanett altså først og fremst å bety å følge med i ulike sosiale media, være i kontakt med andre, eller å drive med aktiviteter som har en underholdningsfunksjon. Det er også interessant at mobilbruk er det første Jeanett tenker på når jeg spør om hennes literacy-døgn, når dette ikke blir nevnt i spørsmålsformuleringen. Det at literacy-begrepet tilsynelatende henger tett sammen med digitale medier som mobil og pc, tenker jeg kanskje kan ha noe med aldersgruppen Jeanett tilhører å gjøre, der tilgang til digitale medier har vært en naturlig del gjennom hele oppveksten.

For meg virker det som om det ikke alltid er bevisste valg som styrer Jeanetts bruk av mobilen, men at dens tilstedeværelse i rommet muliggjør en utryddelse av “dødtid”, samtidig som at det for meg kan virke som om mobilbruken stjeler mye tid. Mulighetene som ligger lett tilgjengelig synes i noen grad å styre handlingene hennes gjennom dagen. Hun sier selv at en video på YouTube fører til en annen, som hun også ser, eller at et innlegg på Instagram fører til et blogginnlegg som hun leser. Dette er altså ofte ikke videoer eller stoff hun bevisst søker etter, men ting som kommer opp fordi hun har sett noe annet, og som også fanger oppmerksomheten.  

Kontakt med andre er også en viktig grunn til at mobilen er mye i bruk i løpet av dagen. Jeanett bruker mobilen til å sjekke oppdateringer på sosiale medier og holde kontakt med venner og familie i løpet av dagen. Denne daglige kontakten holdes i første rekke gjennom ulike apper der det brukes skrift, bilde, videoer eller en blanding av de ulike modalitetene for å kommunisere. Hun nevner Messenger, Snapchat og WhatsApp som de plattformene hun bruker mest. Her er hun deltaker i stadig pågående samtaler. Hun bruker sosiale medier både for å organisere og strukturere dagene sine, samtidig som hun stadig er aktør i sosiale rom og samhandler med det sosiale nettverket sitt, uten at de fysisk trenger å være samme sted.

Gjennom intervjuet blir jeg tydelig oppmerksom på forskjellene mellom min egen og intervjuobjektets praksis i forhold til bruk av mobilen til sosial kontakt, og dette er også noe vi fortsetter å samtale om etter at intervjuet formelt er avsluttet. Ny teknologi har ført til at det har dannet seg nye praksiser for etablering av sosiale nettverk og nye praksiser for sosial kontakt, der jeg kanskje er det Mark Prensky ville kalt en «digital immigrant» (Prensky, 2012), mens Jeanett kan kalles «digitalt innfødt» (Prensky, 2012), og tar både teknologien og det jeg anser som nye praksiser for gitt .

I intervjuet sier Jeanett at hun skulle ønske at hun brukte mindre tid på mobilen, for denne er i bruk hele tiden. Spesielt er det dette som hun selv kaller “unødvendig bruk” som hun ønsker å redusere. Blant annet nevner hun at hun bruker mye tid på å spille det hun kaller for “simple spill”, og også at hun stadig “sjekker telefonen” uten at det egentlig er noe nytt. Derimot synes hun det er verdifullt å bruke tid på serier som hun ser på, fordi dette er noe hun bruker for å slappe av. Dette ønsker hun ikke å redusere.

Jeanett mener at denne dagen på mange måter er representativ, for mobilen er alltid med og er stadig i bruk. Samtidig er Jeanett masterstudent, selv om det ennå er tidlig i semesteret, og hun ikke er kommet helt i gang ennå. Jeg tenker at det innebærer at hun andre dager i tillegg til den aktiviteten som blir belyst gjennom loggen og intervjuet, også vil være engasjert i andre literacy-handlinger enn det som kommer frem denne dagen.

Prensky, M. (2012). Digital Natives, Digital Immigrants. Thousand Oaks: Thousand Oaks: Corwin Press.

Digitalt utenforskap

https://www.nrk.no/trondelag/digitalt-utenforskap_-trondheim-folkebibliotek-far-besok-av-mange-som-ma-ha-digital-hjelp-1.14867696

Biblioteket i Trondheim får besøk av stadig flere som trenger digital hjelp. Bibliotekar Torunn Tømmervold mener det er et klasseskille mellom de som greier seg fint i den digitaliserte verden, og de som står utenfor.

Det er mange eldre som faller utenfor, og som ikke har de digitale ferdighetene som trengs for å logge seg på nettbank, finne skattemeldingen sin eller sende en søknad til NAV. Innvandrere er en annen stor gruppe som søker til bibliotekene for å få hjelp, men samtidig meldes det om at det behovet for hjelp finnes i aldersgrupper.

Tidligere kunne man gå på et reisebyrå og få hjelp til å bestille en reise, vi gikk i kassa i banken, og posten havna i postkassen utenfor huset. I dag er det meste digitalisert. Det er et demokratisk problem at store grupper i befolkningen ikke har tilgang til informasjonen de trenger, ikke kan håndtere informasjon om seg selv, og heller ikke klarer å delta på ulike områder i samfunnet på grunn av manglende digitale ferdigheter.